Årets første føll på Bråten

Natt til lørdag 5.april fikk traverhoppen Rubin Tamsen et hingsteføll etter Steinlager. Alt så ut til å ha gått bra. Føllet virket kvikk og hadde matlyst fra første stund. Det var Rubins første føll og hun var ikke spesielt begeistret når «guttungen» nærmet seg et sprengt og ømt jur. Etter litt hjelp fra oss 2-beinte forsto hun imidlertid at det var føllet som måtte til for at «trykket» skulle lette. Etter hvert kom tarmbeket som det skulle og tisset gjorde han også. Da kunne vi med andre ord  slå oss til ro så langt.

Lørdagen gikk, og utover ettermiddagen var det imidlertid en liten uro som kom snikende i mitt hode. Kunne det være noe galt tro?? Etter å ha tatt i mot mange føll de siste 15 årene ante jeg noe «ugler i mosen». Det ble stadig en tur bort til mor og barn for å se hvordan «ståa» var. På kvelden var jeg litt usikker på om føllet egentlig hadde vært oppe og drukket så mye som det burde. Visste jo at det hadde fått i seg den første viktige råmjølka. I tillegg var den fin å kjenne på i skinnet og virket ikke på noen måte i ferd med å bli uttørket. Men allikevel…. Var det noe galt tro?? Senere  på kvelden løftet vi den også opp og da var det full fart under magen til mjølkekrana hvor han forsynte seg så det holdt. Han var kvikk og fin og dermed slo jeg meg ganske godt til ro igjen. Vi ble allikevel enige om å stå opp tidlig, tidlig, tidlig igjen for å sjekk føllet. Man vet jo at det kan gå ganske fort den gale veien med disse små og da har man ikke så mye tid å miste. Det skulle dessuten vise seg at den uroen jeg hadde hatt var berettiget og tidlig søndag morgen kunne ikke føllet stå på egne bein, med andre ord … så raskt kan det altså gå!!

I en slik situasjon er man så utrolig takknemlig for å ha en veterinær som tar telefonen tidlig en søndags morgen. Etter en rask forklaring på telefonen var vetr. Ole Jørgen Jørgentvedt ikke i tvil om at situasjonen var alvorlig og ga, med rette, signaler om at det her var dårlig odds mht. å redde føllet.

I en slik situasjon prøver jeg å holde fatt i den optimismen som tross alt finnes,  men samtidig har jo livet lært meg å være nøktern for å kunne forberede seg på det verste som kan skje. Det er en ganske stor overgang i løpet av ett døgn å ta i mot et velskapt føll med glede og entusiasme til å måtte prøve å redde det fra å dø. Noe av gleden er også å gratulere en forventningsfull oppdretter og kunde med et velskapt føll. Deretter ta en ny telefon 24 timer etter for å fortelle at dyrlegen er på vei og at vi kanskje ikke klarer å redde livet på den nyfødte. Snakk om å knuse noen drømmer og forventninger i en slik situasjon!!

Samtidig med alle tankene som dukker opp, var det viktig å tenke praktisk og hensiktsmessig mens vi ventet på veterinær, bl.a. å holde føllet varmt med tepper osv. Det jeg imidlertid visste var at føllet var i de beste hender når Ole Jørgen kom. Da ble det  behandling av den lille, og det positive opp i alt var at Ole Jørgen synes føllet tross alt virket forholdsvis kvikk til å være syk, og håpet var igjen tilbake. Etter dyrlegevisitten var det bare å løfte «guttungen» minst hver 2.time i flere døgn framover. Og for hver gang gikk han bedre på egne bein.

I skrivende stund har det gått 12 dager. Mr. Brown som han heter vokser for hver dag og har fortsatt næringsvett så det holder. Men fortsatt går han på behandling mens optimismen blant oss 2.beinte vokser for hver dag. Nå tror og håper jeg på at dette vil gå bra selv om en aldri kan vite.

Tusen, tusen takk til veterinær Ole Jørgen for profesjonell behandling og oppfølging i etterkant, til nabo Susanne Yven som alltid stiller opp når det trengs, Fred som også har vært oppe X-antall ganger på nattskift siden 5.april (noe han holder på med ennå), og ikke minst tusener av takk til mamma Rubin Tamsen som har vært helt fantastisk opp i alt dette. Hvis hun ikke hadde vært så snill og grei, og latt føllet få drikke i alle mulige varianter,  med og uten ekstern hjelp, tror jeg ikke vi hadde klart det.

Her kommer en liten stemningsrapport og bilder av Mr. Brown som på kalde dager har lånt «buksedress» av onkel Fred

Mr. Brown

Mr. Brown

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Føll - Mr. Brown 10 Føll - Mr. Brown Føll - Mr. Brown 2

Vokser fort - litt for korte bukser!!

Vokser fort – litt for korte bukser!!

Holde varmen på kalde dager - Mr.Brown har lånt jakke av Fred

Holde varmen på kalde dager – Mr.Brown har lånt jakke av Fred

Føll - Mr. Brown 4 Føll - Mr. Browb11 Føll - Mr. Brown 5 Føll - Mr. Brown 6 Føll - Mr. Brown 8 Føll - Mr. Brown 7 Føll - Mr. Brown 14

 

 

 

 

 

Posted in Bråten Gård, Føll, Føll 2014, Steinlager.

2 Comments

  1. Bråten gård er et trygt sted å se dagens lys!!
    Dere er helt supre til å ta dere av både hester og folk.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *